Letra de 'Klister Kafe' de Jan Eggum

Gamle kamerater har for lengst gått hjem
og låst inn lykken i sin eget hus.
Min forpinte nye klasse står og ler av dem
med sine lepper imot fylte krus.
Kom, vil du være med
på Klister Kafe?
Hvert ord er fritt
og verden er delt i svart og hvitt.

Hør, min triste bror vil ta sitt liv igjen.
Han leser opp sin nye nekrolog.
Ingen lærte ham å kjenne,
men han må ha ti spenn
så han kan hoppe foran siste tog.
Å, fyll ditt glass, bli med
på Klister Kafe,
hvor tiden står
og hver mann er sint, men aldri slår.

Se, min kunstner-venn har hatt suksess på ny,
han har et svar på alt i sine glis.
Kjentfolk vil slå av en prat, men de er bare til bry.
Han plages stort av både ros og ris.
Å, snik deg inn og se
på Klister Kafe,
elitens rus,
når de dikter opp sin bitre blues.

Se, min stolte søster vil ha revolusjon
og rapporterer til sin pils i kveld.
Hermes stensilerte s.lmhet er blitt en pasjon,
men hun sier aldri hva hun mener selv.
Å, slå deg løs, vær med
på Klister Kafe
hvor blinde ser,
og gråter ii kor, mens verten ler.

Alle små bohemer ser sin krane stengt
og frie kvinner stå med åpne skjød.
Deres aggresjon er druknet, deres lommer vrengt,
og verten tjener sitt solide brød.
Å, vi har satt oss fast
i Klister Kafe.
De doper oss,
så vi ikke tør gå ut og slåss.